top of page

Om Kvina, og området rundt.

Steder å besøke, Handel, Overnatting, Mat og drikke, Båt, bil, fot, kajakk -turer

Nedenfor finner du informasjon om kvina, samt en oversikt over lokalt næringsliv, overnatting, mat og drikker, samt anbefalinger om severdigheter og steder i nærheten fra Nesna til Bolga som er verdt å avlegge et besøk.

IMG_2842.jpg
Abstract Pattern 5

Om Kvina

Kilde Wikipedia

Kvina eller Kvinen er ei bygd og et sted i Lurøy kommune i Nordland med ca. 40 innbyggere. Kvina er en av de tre stedene (med Konsvikosen og Tonnes pÃ¥ Tonneshalvøya.

Kvina er først nevnt (som Kuinen) i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Lokalhistoriker Rune Bang mener navnet "kan komme av hvina, hvine, suse; altsÃ¥ av susinga fra elva som kommer ned fra Kvinvatnet og renner ut i Kvinafjorden." Jørgen Karlsen, i Lurøyboka-86, har en annen forklaring; han mener at navnet "kommer av kvin. NÃ¥r det er storm, kviner kastvinden frÃ¥ fjella, og rokksalvan pÃ¥ fjorden 'kviner'".

Tidlig bosetting i Kvina var basert pÃ¥ en meget god fiskefjord, lettdreven, tørr jord og lett tilgang til ferskvann og skog. Folketallet har gÃ¥tt betraktelig ned i de siste Ã¥rene, og gÃ¥rdsbrukene er stort sett nedlagt. Næringslivet,  derimot, er i vekst, og tettstedet Kvina inneholder i dag butikk og bilverksted, regnskapskontor og rekeproduksjon. Kvina er ogsÃ¥ et populært hytteomrÃ¥de.

​

Naturen

​

Kvinafjorden, Grønneset og Okstinden (791 moh.)

Bebyggelsen i Kvina er spredt rundt Kvinafjorden, en meget god fiskefjord kjent for torsk, hyse, sei, sild, og av og til kveite. Til nord og sør er bratte fjellsider. Okstinden pÃ¥ sørsiden av fjorden er 791 moh, mens Urdtinden pÃ¥ nordsiden av fjorden er 517 moh.

​

Bosetting

​

Kvina: Stibakken (Bakkelund)

Det er gjort mange løsfunn fra steinalderen, bÃ¥de pÃ¥ gÃ¥rden Grønnesvik og pÃ¥ gÃ¥rden Solvang. I sitt store verk Yngre steinalder i Nord-Norge nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder pÃ¥ at steinalderfamilier har hatt tilhold innen omrÃ¥det.

GÃ¥rden Kvina finnes i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. GÃ¥rden var pÃ¥ 1500-tallet blitt krongods 

(statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere.

Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gÃ¥rden Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den "er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie."

I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. Husmannen hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne.

Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt pÃ¥ 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av Nor. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok Nordbygda - gÃ¥rdene og folket (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gÃ¥rdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte vÃ¥ningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gÃ¥rdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste smÃ¥bruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i Rødøy til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda.

​

Severdigheter

​

Sakrianneplassen: informasjonstavle

​

Sakrianneplassen, mai 2012

  • Sakrianneplassen

Et populært turmÃ¥l for den lokale befolkningen er Sakrianneplassen, som ligger i et flatt omrÃ¥de midt mellom de bratte fjellene overfor Kvina. Dette var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra Stensele i Sverige, og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med Ã¥ bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen omrÃ¥det, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring.

Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk pÃ¥ Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til Rana, hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen pÃ¥ fjellet ble forlatt, men hustufta er ennÃ¥ godt synlig. En informasjonstavle er satt opp pÃ¥ stedet. Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i Lurøyboka-86.

Næringsliv

Joker Kvina, Nord Reker, Kvina Auto


Joker Kvina, Vi anbefaler vÃ¥re medlemmer om Ã¥ støtte opp om lokalt næringsliv. Det er ogsÃ¥ svært bra Ã¥ ha en butikk i nærheten av havna for de lokale men ogsÃ¥ for de tilreisende slik at det ikke blir sÃ¥ mye Ã¥ dra med seg i bilen. 

​

Butikken i Kvina: mai 2012​ (kilde Wikipedia)

Magnus Johansen (1899–1976), som vokste opp pÃ¥ KvingÃ¥rden, begynte som handelsmann i Kvina i 1920. Han forlot Kvina i 1925, og forretningen ble overlatt til broren hans, Kaurin Johansen (1905–1998). Kaurin drev forretningen fram til Ã¥ bli en solid bedrift i etterkrigsÃ¥rene, før han overlot det hele til sønnen Bjarne Johansen, som fortsatte i samme stil og fikk modernisert lokaler, utstyr og utstillinger. NÃ¥ drives butikken av Bjarnes datter Nina Østrem, som i 2009 satte i gang ominnredning og utbygging av den tradisjonsrike butikken. Omsetningen i 2008 var pÃ¥ ti millioner kroner; butikken har sju ansatte, som deler pÃ¥ fire Ã¥rsverk. Butikken i Kvina er en Joker butikk. I konkurranse med 448 andre Jokerbutikker ble Joker Kvina kÃ¥ret til Ã¥rets Jokerbutikk 2010. 

​​

Nord-Reker (kilde Wikipedia)

Nord-Reker AS (etablert 1991) flyttet fra Hilstad i Rødøy til Kvina i Lurøy i 2007. Bedriften er en av to i verden som produserer hÃ¥ndrenskede reker. Fabrikken i Kvina selger bÃ¥de rensket og skallreke. Det meste av produktene leveres i omrÃ¥det Trondheim-Bodø, men skallreka leveres sÃ¥ langt sør som Molde. Pr. desember 2008 hadde Nord Reker 16 ansatte pÃ¥ hel- og deltid, og produserte ca. 200 tonn reker i Ã¥ret. I august 2013 ble det kunngjort at Nord Reker AS skal fungere som prosjektleder for et kamskjellprosjekt pÃ¥ Helgeland. Prosjektet skal gi informasjon med hensyn til ressursgrunnlag og hvilke steder som kan være egnet til Ã¥ pakke og distribuere kamskjell i Nordland.

​

​

Kvina Auto, Har du problemer med bÃ¥tmotoren, eller andre mekaniske problemer sÃ¥ kan det være lurt Ã¥ spørre kvina Auto om hjelp. Et annet tips kan være Ã¥ sette bilen inn pÃ¥ service/eu-kontroll før du drar pÃ¥ tur med bÃ¥ten, sÃ¥ er den ferdig nÃ¥r du kommer tilbake. Kvina Auto utfører reparasjoner, service, EU-kontroll. I tillegg selger de diesel, bensin og oljeprodukter som du trenger til bilen og bÃ¥ten din. 

​

Bilverkstedet i Kvina: desember 2008​ (kilde Wikipedia)

Bilverkstedet ble startet i 1960 av Kristoffer Kristoffersen og Bernt Pedersen under navnet Auto Maskin. Fra ca. 1962 ble bilverkstedet drevet av Kristoffer Kristoffersen og Sverre Sandvær, og fikk i 1989 dagens navn Kvina Auto A/S. Siden januar 2010 har verkstedet vært medlem av verkstedkjeden BilXtra og har pr. januar 2012 4 ansatte. Bedriften drives i dag av Sverres sønn, Knut Sandvær.​

Helgelandskysten

Verdens vakreste kyst.

Det finnes knapt noe sted som er så vakker som Helgelandskysten. Fra kritthvite sandstrender til stupbratte berg, og majestetiske fjell som strekker seg opp fra havet. I tillegg til alle sagn om de forskjellige fjelltoppene i området. Hestmannen, Dønnamannen, De syv søstre, Torghatten, Lekamøya, Torghatten med flere

Overnatting

Overnatting på helgelandskysten

Unnis Øyferie på Nordnesøy, Krabbeloftet på Sørnesøy, Oskarbrygga på Tonnes, Kvarøy Sjøhus på Indre Kvarøy, Buneset nord om Tonnes, Torshavn på Lurøy, Lurøy Rorbuer på Lurøy, Rådhusplassen på Lurøy, Lurø på Lurøy. Lovund Hotell på Lovund, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården på Onøy, Aldersund Motell og Camping i Aldersundet, Aldersund Brygger i aldersundet, Apartment Kilboghamn i Kilboghavn, PolarCamp, Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe, Klokkergården på Rødøy, Bolga brygge, Træna rorbuferie, Myken fyr, Selsøyvik gamle handelssted

Mat og drikke

Truly Top-Notch

Oskarbrygga, Kvarøy Sjøhus, Torshavn,  Rådhusplasen, Lurø. Lovund Holtell, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården, Aldersund Motell og Camping,  Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe, Klokkergården på Rødøy

BÃ¥tliv og Turer

En reise for kropp og sjel

Mer informasjon kommer.

Kvina

Abstract Pattern 5

Om Kvina

Kilde Wikipedia

Kvina eller Kvinen er ei bygd og et sted i Lurøy kommune i Nordland med ca. 40 innbyggere. Kvina er en av de tre stedene (med Konsvikosen og Tonnes pÃ¥ Tonneshalvøya.

Kvina er først nevnt (som Kuinen) i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Lokalhistoriker Rune Bang mener navnet "kan komme av hvina, hvine, suse; altsÃ¥ av susinga fra elva som kommer ned fra Kvinvatnet og renner ut i Kvinafjorden." Jørgen Karlsen, i Lurøyboka-86, har en annen forklaring; han mener at navnet "kommer av kvin. NÃ¥r det er storm, kviner kastvinden frÃ¥ fjella, og rokksalvan pÃ¥ fjorden 'kviner'".

Tidlig bosetting i Kvina var basert pÃ¥ en meget god fiskefjord, lettdreven, tørr jord og lett tilgang til ferskvann og skog. Folketallet har gÃ¥tt betraktelig ned i de siste Ã¥rene, og gÃ¥rdsbrukene er stort sett nedlagt. Næringslivet,  derimot, er i vekst, og tettstedet Kvina inneholder i dag butikk og bilverksted, regnskapskontor og rekeproduksjon. Kvina er ogsÃ¥ et populært hytteomrÃ¥de.

​

Naturen

​

Kvinafjorden, Grønneset og Okstinden (791 moh.)

Bebyggelsen i Kvina er spredt rundt Kvinafjorden, en meget god fiskefjord kjent for torsk, hyse, sei, sild, og av og til kveite. Til nord og sør er bratte fjellsider. Okstinden pÃ¥ sørsiden av fjorden er 791 moh, mens Urdtinden pÃ¥ nordsiden av fjorden er 517 moh.

​

Bosetting

​

Kvina: Stibakken (Bakkelund)

Det er gjort mange løsfunn fra steinalderen, bÃ¥de pÃ¥ gÃ¥rden Grønnesvik og pÃ¥ gÃ¥rden Solvang. I sitt store verk Yngre steinalder i Nord-Norge nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder pÃ¥ at steinalderfamilier har hatt tilhold innen omrÃ¥det.

GÃ¥rden Kvina finnes i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. GÃ¥rden var pÃ¥ 1500-tallet blitt krongods 

(statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere.

Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gÃ¥rden Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den "er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie."

I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. Husmannen hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne.

Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt pÃ¥ 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av Nor. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok Nordbygda - gÃ¥rdene og folket (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gÃ¥rdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte vÃ¥ningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gÃ¥rdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste smÃ¥bruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i Rødøy til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda.

​

Severdigheter

​

Sakrianneplassen: informasjonstavle

​

Sakrianneplassen, mai 2012

  • Sakrianneplassen

Et populært turmÃ¥l for den lokale befolkningen er Sakrianneplassen, som ligger i et flatt omrÃ¥de midt mellom de bratte fjellene overfor Kvina. Dette var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra Stensele i Sverige, og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med Ã¥ bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen omrÃ¥det, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring.

Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk pÃ¥ Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til Rana, hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen pÃ¥ fjellet ble forlatt, men hustufta er ennÃ¥ godt synlig. En informasjonstavle er satt opp pÃ¥ stedet. Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i Lurøyboka-86.

Næringsliv

Joker Kvina, Nord Reker, Kvina Auto


Joker Kvina, Vi anbefaler vÃ¥re medlemmer om Ã¥ støtte opp om lokalt næringsliv. Det er ogsÃ¥ svært bra Ã¥ ha en butikk i nærheten av havna for de lokale men ogsÃ¥ for de tilreisende slik at det ikke blir sÃ¥ mye Ã¥ dra med seg i bilen. 

​

Butikken i Kvina: mai 2012​ (kilde Wikipedia)

Magnus Johansen (1899–1976), som vokste opp pÃ¥ KvingÃ¥rden, begynte som handelsmann i Kvina i 1920. Han forlot Kvina i 1925, og forretningen ble overlatt til broren hans, Kaurin Johansen (1905–1998). Kaurin drev forretningen fram til Ã¥ bli en solid bedrift i etterkrigsÃ¥rene, før han overlot det hele til sønnen Bjarne Johansen, som fortsatte i samme stil og fikk modernisert lokaler, utstyr og utstillinger. NÃ¥ drives butikken av Bjarnes datter Nina Østrem, som i 2009 satte i gang ominnredning og utbygging av den tradisjonsrike butikken. Omsetningen i 2008 var pÃ¥ ti millioner kroner; butikken har sju ansatte, som deler pÃ¥ fire Ã¥rsverk. Butikken i Kvina er en Joker butikk. I konkurranse med 448 andre Jokerbutikker ble Joker Kvina kÃ¥ret til Ã¥rets Jokerbutikk 2010. 

​​

Nord-Reker (kilde Wikipedia)

Nord-Reker AS (etablert 1991) flyttet fra Hilstad i Rødøy til Kvina i Lurøy i 2007. Bedriften er en av to i verden som produserer hÃ¥ndrenskede reker. Fabrikken i Kvina selger bÃ¥de rensket og skallreke. Det meste av produktene leveres i omrÃ¥det Trondheim-Bodø, men skallreka leveres sÃ¥ langt sør som Molde. Pr. desember 2008 hadde Nord Reker 16 ansatte pÃ¥ hel- og deltid, og produserte ca. 200 tonn reker i Ã¥ret. I august 2013 ble det kunngjort at Nord Reker AS skal fungere som prosjektleder for et kamskjellprosjekt pÃ¥ Helgeland. Prosjektet skal gi informasjon med hensyn til ressursgrunnlag og hvilke steder som kan være egnet til Ã¥ pakke og distribuere kamskjell i Nordland.

​

​

Kvina Auto, Har du problemer med bÃ¥tmotoren, eller andre mekaniske problemer sÃ¥ kan det være lurt Ã¥ spørre kvina Auto om hjelp. Et annet tips kan være Ã¥ sette bilen inn pÃ¥ service/eu-kontroll før du drar pÃ¥ tur med bÃ¥ten, sÃ¥ er den ferdig nÃ¥r du kommer tilbake. Kvina Auto utfører reparasjoner, service, EU-kontroll. I tillegg selger de diesel, bensin og oljeprodukter som du trenger til bilen og bÃ¥ten din. 

​

Bilverkstedet i Kvina: desember 2008​ (kilde Wikipedia)

Bilverkstedet ble startet i 1960 av Kristoffer Kristoffersen og Bernt Pedersen under navnet Auto Maskin. Fra ca. 1962 ble bilverkstedet drevet av Kristoffer Kristoffersen og Sverre Sandvær, og fikk i 1989 dagens navn Kvina Auto A/S. Siden januar 2010 har verkstedet vært medlem av verkstedkjeden BilXtra og har pr. januar 2012 4 ansatte. Bedriften drives i dag av Sverres sønn, Knut Sandvær.​

Helgelandskysten

Verdens vakreste kyst.

Det finnes knapt noe sted som er så vakker som Helgelandskysten. Fra kritthvite sandstrender til stupbratte berg, og majestetiske fjell som strekker seg opp fra havet. I tillegg til alle sagn om de forskjellige fjelltoppene i området. Hestmannen, Dønnamannen, De syv søstre, Torghatten, Lekamøya, Torghatten med flere

Overnatting

Overnatting i nærheten

Unnis Øyferie på Nordnesøy, Krabbeloftet på Sørnesøy, Oskarbrygga på Tonnes, Kvarøy Sjøhus på Indre Kvarøy, Buneset nord om Tonnes, Torshavn på Lurøy, Lurøy Rorbuer på Lurøy, Rådhusplassen, Lurø på Lurøy. Lovund Holtell på Lovund, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården på Onøy, Aldersund Motell og Camping i Aldersundet, Aldersund Brygger i aldersundet, Apartment Kilboghamn i Kilboghavn, PolarCamp; Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe

Mat og drikke

Truly Top-Notch

Oskarbrygga, Kvarøy Sjøhus, Torshavn,  Rådhusplasen, Lurø. Lovund Holtell, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården, Aldersund Motell og Camping,  Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe

BÃ¥tliv og Turer

En reise for kropp og sjel

Mer informasjon kommer.

Kvina

Abstract Pattern 5

Om Kvina

Kilde Wikipedia

Kvina eller Kvinen er ei bygd og et sted i Lurøy kommune i Nordland med ca. 40 innbyggere. Kvina er en av de tre stedene (med Konsvikosen og Tonnes pÃ¥ Tonneshalvøya.

Kvina er først nevnt (som Kuinen) i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Lokalhistoriker Rune Bang mener navnet "kan komme av hvina, hvine, suse; altsÃ¥ av susinga fra elva som kommer ned fra Kvinvatnet og renner ut i Kvinafjorden." Jørgen Karlsen, i Lurøyboka-86, har en annen forklaring; han mener at navnet "kommer av kvin. NÃ¥r det er storm, kviner kastvinden frÃ¥ fjella, og rokksalvan pÃ¥ fjorden 'kviner'".

Tidlig bosetting i Kvina var basert pÃ¥ en meget god fiskefjord, lettdreven, tørr jord og lett tilgang til ferskvann og skog. Folketallet har gÃ¥tt betraktelig ned i de siste Ã¥rene, og gÃ¥rdsbrukene er stort sett nedlagt. Næringslivet,  derimot, er i vekst, og tettstedet Kvina inneholder i dag butikk og bilverksted, regnskapskontor og rekeproduksjon. Kvina er ogsÃ¥ et populært hytteomrÃ¥de.

​

Naturen

​

Kvinafjorden, Grønneset og Okstinden (791 moh.)

Bebyggelsen i Kvina er spredt rundt Kvinafjorden, en meget god fiskefjord kjent for torsk, hyse, sei, sild, og av og til kveite. Til nord og sør er bratte fjellsider. Okstinden pÃ¥ sørsiden av fjorden er 791 moh, mens Urdtinden pÃ¥ nordsiden av fjorden er 517 moh.

​

Bosetting

​

Kvina: Stibakken (Bakkelund)

Det er gjort mange løsfunn fra steinalderen, bÃ¥de pÃ¥ gÃ¥rden Grønnesvik og pÃ¥ gÃ¥rden Solvang. I sitt store verk Yngre steinalder i Nord-Norge nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder pÃ¥ at steinalderfamilier har hatt tilhold innen omrÃ¥det.

GÃ¥rden Kvina finnes i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. GÃ¥rden var pÃ¥ 1500-tallet blitt krongods 

(statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere.

Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gÃ¥rden Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den "er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie."

I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. Husmannen hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne.

Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt pÃ¥ 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av Nor. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok Nordbygda - gÃ¥rdene og folket (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gÃ¥rdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte vÃ¥ningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gÃ¥rdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste smÃ¥bruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i Rødøy til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda.

​

Severdigheter

​

Sakrianneplassen: informasjonstavle

​

Sakrianneplassen, mai 2012

  • Sakrianneplassen

Et populært turmÃ¥l for den lokale befolkningen er Sakrianneplassen, som ligger i et flatt omrÃ¥de midt mellom de bratte fjellene overfor Kvina. Dette var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra Stensele i Sverige, og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med Ã¥ bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen omrÃ¥det, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring.

Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk pÃ¥ Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til Rana, hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen pÃ¥ fjellet ble forlatt, men hustufta er ennÃ¥ godt synlig. En informasjonstavle er satt opp pÃ¥ stedet. Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i Lurøyboka-86.

Næringsliv

Joker Kvina, Nord Reker, Kvina Auto


Joker Kvina, Vi anbefaler vÃ¥re medlemmer om Ã¥ støtte opp om lokalt næringsliv. Det er ogsÃ¥ svært bra Ã¥ ha en butikk i nærheten av havna for de lokale men ogsÃ¥ for de tilreisende slik at det ikke blir sÃ¥ mye Ã¥ dra med seg i bilen. 

​

Butikken i Kvina: mai 2012​ (kilde Wikipedia)

Magnus Johansen (1899–1976), som vokste opp pÃ¥ KvingÃ¥rden, begynte som handelsmann i Kvina i 1920. Han forlot Kvina i 1925, og forretningen ble overlatt til broren hans, Kaurin Johansen (1905–1998). Kaurin drev forretningen fram til Ã¥ bli en solid bedrift i etterkrigsÃ¥rene, før han overlot det hele til sønnen Bjarne Johansen, som fortsatte i samme stil og fikk modernisert lokaler, utstyr og utstillinger. NÃ¥ drives butikken av Bjarnes datter Nina Østrem, som i 2009 satte i gang ominnredning og utbygging av den tradisjonsrike butikken. Omsetningen i 2008 var pÃ¥ ti millioner kroner; butikken har sju ansatte, som deler pÃ¥ fire Ã¥rsverk. Butikken i Kvina er en Joker butikk. I konkurranse med 448 andre Jokerbutikker ble Joker Kvina kÃ¥ret til Ã¥rets Jokerbutikk 2010. 

​​

Nord-Reker (kilde Wikipedia)

Nord-Reker AS (etablert 1991) flyttet fra Hilstad i Rødøy til Kvina i Lurøy i 2007. Bedriften er en av to i verden som produserer hÃ¥ndrenskede reker. Fabrikken i Kvina selger bÃ¥de rensket og skallreke. Det meste av produktene leveres i omrÃ¥det Trondheim-Bodø, men skallreka leveres sÃ¥ langt sør som Molde. Pr. desember 2008 hadde Nord Reker 16 ansatte pÃ¥ hel- og deltid, og produserte ca. 200 tonn reker i Ã¥ret. I august 2013 ble det kunngjort at Nord Reker AS skal fungere som prosjektleder for et kamskjellprosjekt pÃ¥ Helgeland. Prosjektet skal gi informasjon med hensyn til ressursgrunnlag og hvilke steder som kan være egnet til Ã¥ pakke og distribuere kamskjell i Nordland.

​

​

Kvina Auto, Har du problemer med bÃ¥tmotoren, eller andre mekaniske problemer sÃ¥ kan det være lurt Ã¥ spørre kvina Auto om hjelp. Et annet tips kan være Ã¥ sette bilen inn pÃ¥ service/eu-kontroll før du drar pÃ¥ tur med bÃ¥ten, sÃ¥ er den ferdig nÃ¥r du kommer tilbake. Kvina Auto utfører reparasjoner, service, EU-kontroll. I tillegg selger de diesel, bensin og oljeprodukter som du trenger til bilen og bÃ¥ten din. 

​

Bilverkstedet i Kvina: desember 2008​ (kilde Wikipedia)

Bilverkstedet ble startet i 1960 av Kristoffer Kristoffersen og Bernt Pedersen under navnet Auto Maskin. Fra ca. 1962 ble bilverkstedet drevet av Kristoffer Kristoffersen og Sverre Sandvær, og fikk i 1989 dagens navn Kvina Auto A/S. Siden januar 2010 har verkstedet vært medlem av verkstedkjeden BilXtra og har pr. januar 2012 4 ansatte. Bedriften drives i dag av Sverres sønn, Knut Sandvær.​

Helgelandskysten

Verdens vakreste kyst.

Det finnes knapt noe sted som er så vakker som Helgelandskysten. Fra kritthvite sandstrender til stupbratte berg, og majestetiske fjell som strekker seg opp fra havet. I tillegg til alle sagn om de forskjellige fjelltoppene i området. Hestmannen, Dønnamannen, De syv søstre, Torghatten, Lekamøya, Torghatten med flere

Overnatting

Overnatting i nærheten

Unnis Øyferie på Nordnesøy, Krabbeloftet på Sørnesøy, Oskarbrygga på Tonnes, Kvarøy Sjøhus på Indre Kvarøy, Buneset nord om Tonnes, Torshavn på Lurøy, Lurøy Rorbuer på Lurøy, Rådhusplassen, Lurø på Lurøy. Lovund Holtell på Lovund, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården på Onøy, Aldersund Motell og Camping i Aldersundet, Aldersund Brygger i aldersundet, Apartment Kilboghamn i Kilboghavn, PolarCamp; Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe

Mat og drikke

Truly Top-Notch

Oskarbrygga, Kvarøy Sjøhus, Torshavn,  Rådhusplasen, Lurø. Lovund Holtell, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården, Aldersund Motell og Camping,  Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe

BÃ¥tliv og Turer

En reise for kropp og sjel

Mer informasjon kommer.

Kvina

Abstract Pattern 5

Om Kvina

Kilde Wikipedia

Kvina eller Kvinen er ei bygd og et sted i Lurøy kommune i Nordland med ca. 40 innbyggere. Kvina er en av de tre stedene (med Konsvikosen og Tonnes pÃ¥ Tonneshalvøya.

Kvina er først nevnt (som Kuinen) i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Lokalhistoriker Rune Bang mener navnet "kan komme av hvina, hvine, suse; altsÃ¥ av susinga fra elva som kommer ned fra Kvinvatnet og renner ut i Kvinafjorden." Jørgen Karlsen, i Lurøyboka-86, har en annen forklaring; han mener at navnet "kommer av kvin. NÃ¥r det er storm, kviner kastvinden frÃ¥ fjella, og rokksalvan pÃ¥ fjorden 'kviner'".

Tidlig bosetting i Kvina var basert pÃ¥ en meget god fiskefjord, lettdreven, tørr jord og lett tilgang til ferskvann og skog. Folketallet har gÃ¥tt betraktelig ned i de siste Ã¥rene, og gÃ¥rdsbrukene er stort sett nedlagt. Næringslivet,  derimot, er i vekst, og tettstedet Kvina inneholder i dag butikk og bilverksted, regnskapskontor og rekeproduksjon. Kvina er ogsÃ¥ et populært hytteomrÃ¥de.

​

Naturen

​

Kvinafjorden, Grønneset og Okstinden (791 moh.)

Bebyggelsen i Kvina er spredt rundt Kvinafjorden, en meget god fiskefjord kjent for torsk, hyse, sei, sild, og av og til kveite. Til nord og sør er bratte fjellsider. Okstinden pÃ¥ sørsiden av fjorden er 791 moh, mens Urdtinden pÃ¥ nordsiden av fjorden er 517 moh.

​

Bosetting

​

Kvina: Stibakken (Bakkelund)

Det er gjort mange løsfunn fra steinalderen, bÃ¥de pÃ¥ gÃ¥rden Grønnesvik og pÃ¥ gÃ¥rden Solvang. I sitt store verk Yngre steinalder i Nord-Norge nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder pÃ¥ at steinalderfamilier har hatt tilhold innen omrÃ¥det.

GÃ¥rden Kvina finnes i en oversikt over kronens gÃ¥rder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. GÃ¥rden var pÃ¥ 1500-tallet blitt krongods 

(statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere.

Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gÃ¥rden Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den "er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie."

I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. Husmannen hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne.

Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt pÃ¥ 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av Nor. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok Nordbygda - gÃ¥rdene og folket (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gÃ¥rdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte vÃ¥ningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gÃ¥rdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste smÃ¥bruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i Rødøy til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda.

​

Severdigheter

​

Sakrianneplassen: informasjonstavle

​

Sakrianneplassen, mai 2012

  • Sakrianneplassen

Et populært turmÃ¥l for den lokale befolkningen er Sakrianneplassen, som ligger i et flatt omrÃ¥de midt mellom de bratte fjellene overfor Kvina. Dette var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra Stensele i Sverige, og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med Ã¥ bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen omrÃ¥det, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring.

Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk pÃ¥ Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til Rana, hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen pÃ¥ fjellet ble forlatt, men hustufta er ennÃ¥ godt synlig. En informasjonstavle er satt opp pÃ¥ stedet. Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i Lurøyboka-86.

Næringsliv

Joker Kvina, Nord Reker, Kvina Auto


Joker Kvina, Vi anbefaler vÃ¥re medlemmer om Ã¥ støtte opp om lokalt næringsliv. Det er ogsÃ¥ svært bra Ã¥ ha en butikk i nærheten av havna for de lokale men ogsÃ¥ for de tilreisende slik at det ikke blir sÃ¥ mye Ã¥ dra med seg i bilen. 

​

Butikken i Kvina: mai 2012​ (kilde Wikipedia)

Magnus Johansen (1899–1976), som vokste opp pÃ¥ KvingÃ¥rden, begynte som handelsmann i Kvina i 1920. Han forlot Kvina i 1925, og forretningen ble overlatt til broren hans, Kaurin Johansen (1905–1998). Kaurin drev forretningen fram til Ã¥ bli en solid bedrift i etterkrigsÃ¥rene, før han overlot det hele til sønnen Bjarne Johansen, som fortsatte i samme stil og fikk modernisert lokaler, utstyr og utstillinger. NÃ¥ drives butikken av Bjarnes datter Nina Østrem, som i 2009 satte i gang ominnredning og utbygging av den tradisjonsrike butikken. Omsetningen i 2008 var pÃ¥ ti millioner kroner; butikken har sju ansatte, som deler pÃ¥ fire Ã¥rsverk. Butikken i Kvina er en Joker butikk. I konkurranse med 448 andre Jokerbutikker ble Joker Kvina kÃ¥ret til Ã¥rets Jokerbutikk 2010. 

​​

Nord-Reker (kilde Wikipedia)

Nord-Reker AS (etablert 1991) flyttet fra Hilstad i Rødøy til Kvina i Lurøy i 2007. Bedriften er en av to i verden som produserer hÃ¥ndrenskede reker. Fabrikken i Kvina selger bÃ¥de rensket og skallreke. Det meste av produktene leveres i omrÃ¥det Trondheim-Bodø, men skallreka leveres sÃ¥ langt sør som Molde. Pr. desember 2008 hadde Nord Reker 16 ansatte pÃ¥ hel- og deltid, og produserte ca. 200 tonn reker i Ã¥ret. I august 2013 ble det kunngjort at Nord Reker AS skal fungere som prosjektleder for et kamskjellprosjekt pÃ¥ Helgeland. Prosjektet skal gi informasjon med hensyn til ressursgrunnlag og hvilke steder som kan være egnet til Ã¥ pakke og distribuere kamskjell i Nordland.

​

​

Kvina Auto, Har du problemer med bÃ¥tmotoren, eller andre mekaniske problemer sÃ¥ kan det være lurt Ã¥ spørre kvina Auto om hjelp. Et annet tips kan være Ã¥ sette bilen inn pÃ¥ service/eu-kontroll før du drar pÃ¥ tur med bÃ¥ten, sÃ¥ er den ferdig nÃ¥r du kommer tilbake. Kvina Auto utfører reparasjoner, service, EU-kontroll. I tillegg selger de diesel, bensin og oljeprodukter som du trenger til bilen og bÃ¥ten din. 

​

Bilverkstedet i Kvina: desember 2008​ (kilde Wikipedia)

Bilverkstedet ble startet i 1960 av Kristoffer Kristoffersen og Bernt Pedersen under navnet Auto Maskin. Fra ca. 1962 ble bilverkstedet drevet av Kristoffer Kristoffersen og Sverre Sandvær, og fikk i 1989 dagens navn Kvina Auto A/S. Siden januar 2010 har verkstedet vært medlem av verkstedkjeden BilXtra og har pr. januar 2012 4 ansatte. Bedriften drives i dag av Sverres sønn, Knut Sandvær.​

Helgelandskysten

Verdens vakreste kyst.

Det finnes knapt noe sted som er så vakker som Helgelandskysten. Fra kritthvite sandstrender til stupbratte berg, og majestetiske fjell som strekker seg opp fra havet. I tillegg til alle sagn om de forskjellige fjelltoppene i området. Hestmannen, Dønnamannen, De syv søstre, Torghatten, Lekamøya, Torghatten med flere

Overnatting

Overnatting i nærheten

Unnis Øyferie på Nordnesøy, Krabbeloftet på Sørnesøy, Oskarbrygga på Tonnes, Kvarøy Sjøhus på Indre Kvarøy, Buneset nord om Tonnes, Torshavn på Lurøy, Lurøy Rorbuer på Lurøy, Rådhusplassen, Lurø på Lurøy. Lovund Holtell på Lovund, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården på Onøy, Aldersund Motell og Camping i Aldersundet, Aldersund Brygger i aldersundet, Apartment Kilboghamn i Kilboghavn, PolarCamp; Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe

Mat og drikke

Truly Top-Notch

Oskarbrygga, Kvarøy Sjøhus, Torshavn,  Rådhusplasen, Lurø. Lovund Holtell, Emaus Pub og Spiseri, Røssøygården, Aldersund Motell og Camping,  Aspdalshågen, Fru Molviks Kafe

BÃ¥tliv og Turer

En reise for kropp og sjel

Mer informasjon kommer.

bottom of page